Om å være løsningsorientert

Legg igjen en kommentar
I en samtale jeg hadde med T snakket vi sammen om hvordan han skulle skape mer mening i hverdagen. Vi hadde allerede hatt noen samtaler, og han følte nå at vi hadde løst et viktig problem. Jeg spurte hvorfor problemet var løst, hvorpå han svarte at det var fordi han nå hadde funnet en enkel metode han kunne bruke for å skape mening.

Jeg spurte deretter om hvorfor, hvis metoden var så enkel, han ikke hadde tenkt på den tidligere. Han hadde tross alt prøvde ganske mange forskjellige metoder og teknikker før våre samtaler. Svaret var at han hadde hatt feil fokus; Han hadde lett på feil område. Han hadde lett etter produktivitetsteknikker, men det han egentlig trengte var en metode for å gjøre det som var meningsfullt.

T hadde vært så «løsningsorientert» at han hadde glemt å finne ut av hva problemet egentlig bestod i. Dette er en innstilling jeg møter hos mange. «Det er viktig å fokusere på løsningen og ikke problemet», har jeg ofte fått høre. Et problem med denne tilnærmingen er at du ofte finner masse «løsninger» som ikke fungerer.

Foto: mariandy_gizfel

Symptom eller årsak

Tenk deg at du oppdager at det har begynt å dryppe fra et punkt i taket. Løsningsorientert som du er, finner du frem sparkel* (eller duct tape) og tetter lekkasjen. Du er fornøyd med løsningen din og fortsetter dagen som tidligere.

*Jeg er, som mange kanskje allerede skjønner, ikke noen håndtverker. Jeg kan derfor ikke stå inne for at å fikse lekkasjer med sparkel er en smart løsning. Poenget bør allikevel være tydelig.

Dagen etter, oppdager du at det drypper fra et annet punkt i taket. «Ikke noe problem,» tenker du. Du vet jo hvordan dette løses, så du tar frem mer sparkel og tetter også denne lekkasjen.

Etter noen dager har det dukket opp flere lekkasjer, og du har etterhvert brukt ganske mye tid på å tette alle sammen (men du har i hvert fall ikke kastet bort tid på å ikke være løsningsorientert).

En dag går du opp på loftet for å finne frem noen gamle klær du har stuet bort. Da ser du at det er et rør som har sprunget lekk, og forårsaken oversvømmelse på hele loftet. Du innser at dette er årsaken til alle lekasjene i taket. Etter å ha fikset røret, og fjernet alt vannet på gulvet opplever du ikke lenger noen lekkasjer.

Moralen i denne historien er at hvis man ikke bruker god nok tid på å finne ut av hva problemet faktisk består i, så risikerer man å løse symptomene problemet skaper i stedet for problemet selv. Dette fører igjen til at man bruker mye tid på å finne løsninger som ikke er varige (fordi de ikke er reelle løsninger).

To faser

For å finne gode løsninger er det viktig å jobbe i to faser: en problemfokusert fase, og en løsningsorientert fase.

I den første fasen undersøker du problemet, uten å tenke på mulige løsninger. Dette gjøres ved å analysere problemet nærmere, undersøke omkringliggende faktorer, spørre deg selv hva mulige årsaker til problemet kan være, osv. Når du har tilstrekkelig informasjon til å vite hva som er årsaken til problemet (eller i hvert fall en mulig årsak), kan du gå over til å bli løsningsorientert.

En positiv effekt av denne måten å jobbe på er at når du har tilstrekkelig kunnskap om hva problemet består i, dukker ofte de gode løsningene opp av seg selv. I tillegg kan du være sikrere på at den løsningen du ender opp med er en varig løsning.

Alt for ofte hoppes det over den første fasen, og man ender opp med å lage «løsninger» som bare løser symptomer og ikke problemet selv. Det handler ikke om å finne løsninger, men om å finne gode løsninger.

Filosofiske samtaler er meget godt egnet for å hjelpe deg til å bruke god nok tid på begge faser, og dermed forbedre din problemløsningsprosess.
Next PostNyere innlegg Previous PostEldre innlegg Start

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar