Livet - en del av en jobbsøkerprosess?

Legg igjen en kommentar
Foto: Marc Fuyà
Henrik Bjørøen tar opp en interessant problemstilling i innlegget Kjære arbeidsgiver: Nei, jeg røyker ikke hasj! i Aftenposten. Kort oppsummert så har han tidligere ytret seg offentlig om legalisering av hasj, og «blitt avvist i jobbsammenheng» på grunn av dette. Han forklarer at han ikke selv bruker hasj, men er for legalisering av det. «Støtter man legalisering blir man fort stemplet som dophue, av kunnskapsløse og fordomsfulle mennesker,» mener han.

Det han skriver viser til en erfaring som er svært interessant i et karriereperspektiv: liv og karriere henger tettere sammen en noen gang. Vi blir i større og større grad offentlige personer. Ytrer man seg i det offentlige, blir det man sier liggende enkelt tilgjengelig for søk, og enhver person kan til enhver tid se hva man har sagt. Det samme gjelder ytringer man ikke nødvendigvis ser på som veldig offentlige, slik som meldinger på Twitter eller åpne meldinger på Facebook. Dette vet arbeidsgivere, og de benytter seg flittig av Google når de ansetter.

I en intervjusetting så vil en kompetent arbeidssøker vite at det er smart å holde seg unna temaer hvor man finner sterke meninger, slik som politikk, religion, eller betente etiske problemstillinger (med mindre dette er direkte relevant for jobben). Hvis arbeidsgiver har andre meninger enn deg selv på disse punktene, vil det i mange tilfeller være en utløsende årsak til at du ikke får jobben. Men hvordan forholder man seg til at alt man foretar seg potensielt sett kan bli en del av en fremtidig jobbsøkerprosess?

Skal man leve et anonymt liv?

Foto: Luisa
Skal du la være å vise samfunnsengasjement fordi det kan gjøre at du går glipp av jobbmuligheter i fremtiden?

Mange vil si at «hvis de som skal ansette deg reagerer slik, så er det ikke et sted du vil jobbe.» Dette er ikke nødvendigvis riktig. I mange tilfeller skal du ikke jobbe for den som ansetter deg, og hva hun tenker om en sak har ingenting å si for arbeidet som skal gjøres. Om det er slik at den som ansetter deg blir sjefen din, så kan det være at du kan få en super arbeidshverdag selv om dere ikke er enige i visse politiske og etiske spørsmål. Politiske meninger er ofte ikke relevant for jobben som skal gjøres eller for forhold som gjør at du trives i arbeidet.

Kanskje sier det noe om en leder at hun tenker at alle som er for legalisering av hasj er dophuer, men det sier ikke nødvendigvis noe som er av betydning for om du vil trives i arbeid hos denne personen.

Skal man kun tenke på eget arbeidsliv, kan det derfor være lurt å ikke delta i et offentlig ordskifte - spesielt ikke i kontroversielle saker. Men skal man leve livet sitt basert på hva som er lurt å gjøre i forhold til enhver potensiell jobbsøkerprosess? Svaret på det handler i stor grad om hva du ønsker å få ut av livet ditt, og er noe du selv må ta stilling til. Det er allikevel viktig å faktisk ta stilling, slik at du ikke skylder på «kunnskapsløse og fordomsfulle mennesker» når du ikke får en jobb, men er villig til å se at du har valgt bort en del muligheter ved å ytre deg offentlig.

Engasjement kan også være positivt

Samtidig kan det jo være slik at å vise et samfunnsengasjement kan være positivt i noen jobbsøkerprosesser. For eksempel i politikken, arbeid i frivillige organisasjoner eller lignende. Kanskje vil man i noen tilfeller ikke få en jobb nettopp fordi man ikke har vært engasjert og aktiv i samfunnsdebatten.

Jeg tror det hele koker ned til det følgende: Du kan ikke få i pose og sekk. Velger du noe, velger du samtidig alltid bort noe annet. Det er et faktum jeg tror det er viktig å anerkjenne både som menneske og jobbsøker.

Next PostNyere innlegg Previous PostEldre innlegg Start

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar