Å leve som en filosof

Mange ser på filosofi som noe livsfjernt og abstrakt, og i mange tilfeller har de rett. Filosofer er ofte opptatt av ting som bevissthet, fri vilje, estetikk og lignende emner uten spesiell relevans til dagliglivet. Allikevel er det også deler av filosofien som er livsnær. Dette gjelder kanskje spesielt mange av de filosofiske retningene man finner i den greske og romerske antikken. På den tiden var filosofi noe man gjorde.

I det siste har det vokst frem en bevegelse som lar seg inspirere av de såkalte «Stoikerne»*. Dette var én av disse klassiske filosofiske retningene som hadde et praktisk fokus - hvordan leve et lykkelig liv. Jeg er selv veldig inspirert av Stoisk tankegods, og vil i dette innlegget dele litt av det jeg ser på som de viktigste delene av Stoisismen.

* Jeg skriver Stoikere og Stoisisme med stor S. Dette gjøres for å skille dette fra den mer hverdagslige bruken av «å være stoisk» (som ikke alltid er helt sammenfallende med hva Stoisisme står for). Dette gjøres også i stor grad av andre moderne skribenter.

Kort om Stoisisme

Byste av Zeno. Kilde: Wikipedia

Stoisisme ble grunnlagt ca 300 år før kristus av den greske filosofen Zeno. Han holdt møter i Stoaen, noe som gav opphav til navnet «Stoisisme». Det er derimot litt senere man finner de mest berømte Stoiske filosofene: Seneca, Marcus Aurelius og Epictetus. Dette var romerske filosofer som levde i det første og andre århundre etter kristus. De er tildels mest kjent fordi de, i motsetning til andre Stoikere, har etterlatt seg mye skriftlig materiale.

Stoikerne mente de hadde oppskriften på hvordan man får et lykkelig liv. Deres filosofi handler om å leve på en måte som bidrar til nettopp dette. Mange har hevdet å ha oppskriften på et lykkelig liv, men effekten av en Stoisk væremåte kan til en viss grad støttes av forskning. De moderne Stoiske samfunnene har ved et par anledninger arrangert «Stoisk uke», hvor alle har kunnet prøve å leve Stoisk. Ved å ha en spørreundersøkelse før og etter uka, har de sett at det å leve på denne måten har ført til økt livskvalitet hos mange.

Noe annet som kan bevise effekten av en Stoisk tenkemåte er alle de positive forksningsresultatene man finner rundt feltet kognitiv terapi. Flere av metodene som brukes i kognitiv terapi er hentet fra Stoisismen, så positive forskningsresultater i dette feltet kan kanskje til en viss grad også si noe om Stoisisme.

Til slutt kan jeg også nevne at jeg selv har positive erfaringer med å adoptere et Stoisk syn på tilværelsen.

La oss bevege oss over til hovedpoenget: Stoikernes oppskrift på et lykkelig liv.

Følelser

Følelser oppstår som et resultat av vår tolkning av verden og inntrykkene den gir oss. Det er aldri det som skjer med deg som skaper følelsene dine, men hvordan du forholder deg til det. Epictetus sa det slik: «Men are disturbed, not by things, but by the principles and notions which they form concerning things.» Dette prinsippet finner man igjen i mer dagligdagse ordtak som for eksempel: «Det handler ikke om hvordan du har det, men hvordan du tar det».

Foto: Shawn Chin

En av nøklene til lykken er å kvitte seg med alle sine negative følelser, slik som sinne, angst og sorg. Stoikerne mente ikke at dette oppnås ved å undertrykke følelsene, men ved å forhindre dem å i det hele tatt oppstå. Mennesket blir, med dette synet, i stor grad ansvarliggjort for egne følelser. Følelser er ikke bare noe som skjer med deg, men noe du kan kontrollere.

Oppmerksomhet

Stoikerne hadde flere forskjellige øvelser for å få til dette. En av de viktigste var å stadig være oppmerksom på følelsene og tankene sine. Dette minner mye om øvelser man gjør innenfor «mindfulness». Når man så legger merke til begynnende negative tanker eller følelser må man skille mellom det man kan kontrollere og det man ikke kan kontrollere. Nøkkelen til lykke er nettopp det å ikke bekymre seg over det man ikke kan kontrollere, mente Stoikerne. Epictetus begrunnet det slik:

However, he who fails to obtain the object of his desire is disappointed, and he who incurs the object of his aversion wretched. If, then, you confine your aversion to those objects only which are contrary to the natural use of your faculties, which you have in your own control, you will never incur anything to which you are averse.

Hvis man jager etter, eller flykter fra, ting man ikke kan kontrollere, vil man stadig bli opprørt. Du bør derfor bare ønske deg ting som ligger innenfor din kontroll. For Stoikerne var dette bare egne tanker, bedømmelser, og ønsker om handling (ettersom man ikke alltid kontrollerer egen handling).

Her ligger det en form for rasjonell overveielse av det du føler. Hvis noe uansett ikke er i din kontroll, hvorfor bruke energi på å tenke og føle om det?

Et praktisk eksempel

Foto: Syed Abdul Khaliq

La oss tenke oss at du står på bussholdeplassen og venter på bussen. Du er allerede sent ute, og bussen ser ikke ut til å komme. Du begynner å tenke på at du skulle ha vært på jobb, at du har mye å gjøre og at sjefen blir sint på deg om du kommer for sent. Dette skaper følelse av stress og frustrasjon, som igjen gir opphav til flere negative tanker. Slik havner du fort i en ond sirkel, hvor både tanker og følelser forsterker hverandre og du får det stadig dårligere.

Hvis du skal opptre Stoisk i denne situasjonen, må du først legge merke til de gryende følelsene av stress og frustrasjon og de påfølgende negative tankene. Når du har gjort det, må du tenke over hvilke ting i situasjonen du har kontroll over. Ingen av tingene nevnt over kan du gjøre noe med: Du er allerede for sent ute. Kanskje kan du gjøre noe i morgen som forhindrer deg å bli for sen igjen, men i dag er det for sent; Bussen kommer når den kommer, og du kan ikke gjøre noe for å fremskynde dette; Hva sjefen din tenker om deg hvis du kommer for sent er også ute av din kontroll. Det eneste du oppnår med å tenke masse på dette, er å gjøre deg selv mer bekymret og frustrert. Når du innser dette, vil det i seg selv kunne dempe de negative følelsene. I tillegg kan du bestemme deg for å la vær å tenke flere negative tanker, eller prøve å endre tankene du har til å bli mer konstruktive. Slik kan du kontrollere en situasjon hvor mange av faktorene er utenfor din kontroll.

Verdisyn

En annen viktig faktor for å oppnå et lykkelig liv handler om verdisyn. Stoikerne mente at det eneste som virkelig hadde verdi var det som kalles «dyd» eller «dygd». Dette har ikke helt den samme betydningen som vi i dag legger i begrepet, men handlet om å leve på en måte som fullbyrder menneskets funksjon. Mennesket utpreger seg ved sin rasjonalitet, og nettopp det å være rasjonell er det viktigste for en Stoiker. Derfor blir visdom sett på som den viktigste av dydene. Andre dyder som omtales ofte er rettferdighet, mot og moderasjon. Alle disse (og alle andre dyder) utledes av det at mennesket er et rasjonelt og sosialt dyr.

Foto: Frédéric Bisson

Man kan tenke seg at det man ser på som beundringsverdig hos andre mennesker, sier noe om dyder. Det er for eksempel ikke beundringsverdig å ha rikdom, en god jobb, en god helse eller andre ting man ofte forbinder med et godt liv. I den grad man beundrer noen som har dette, så er det andre kvaliteter man beundrer hos dem. Det kan være at de har jobbet hardt for det, eller at de har vært modige og standhaftige til tross for stor motgang. Disse andre tingene kan anses som dyder.

En annen måte å se det på, er at å være dydig betyr å inneha egenskaper man kan tenke seg at det perfekte mennesket ville ha. Det å tenke over hypotetiske perfekte mennesker eller helteskikkelser var noe Stoikerne brukte mye tid på.

Et annet viktig aspekt ved det å være dydig er at det er noe man kan kontrollere. Jeg har for eksempel ikke kontroll over hvorvidt jeg får en god helse, men jeg kan kontrollere hvor hardt jeg jobber for det. Skulle det være slik at den gode helsen aldri kommer, så blir jeg ikke ulykkelig av dette fordi det ikke var viktig i utgangspunktet. Det viktige var at jeg jobbet hardt, også i motgang.

Et lykkelig menneske er da et menneske som innehar flest mulige av disse beundringsverdige verdiene. Men hvordan går man så frem for å tilegne seg disse?

Øvelser for å bli dydig

Foto: Gabriel Rinaldi

Stoikerne hadde flere konkrete øvelser for å utvikle seg mot å bli beundringsverdige(dydige) mennesker. En er, som nevnt, å tenke på helteskikkelser eller det perfekte menneske. En annen er å identifisere beudringsverdige trekk hos personer du kjenner. På disse måtene blir du bevisst hvilke trekke du bør jobbe mot.

Videre kan du hver morgen tenke på hva du skal gjøre i løpet av dagen, hvilke utfordringer du eventuelt vil møte, og hvordan du skal takle disse på en Stoisk måte. Slik vil du ikke bli overrasket når ting ikke går som du vil, og du vil være bedre rustet til å håndtere dette.

I forlengelse av denne øvelsen kan du også forestille deg større «ulykker», som for eksempel at du mister alt du har, at du havner i fengsel, eller din egen død. Dette gjøres både som en forberedelse på negative hendelser, men også for å minne deg selv på at ingen av disse tingene egentlig er viktige (fordi de ikke kan kontrolleres).

På samme måte som du på morgenen går gjennom dagen din, finnes en tilsvarende øvelse på kvelden. Her går du gjennom hva du har gjort i løpet av dagen. Ros deg selv der du har handlet på en dydig måte, og legg merke til hvor du har et forbedringspotensiale. Det er da viktig å ikke ta på vei for det som ikke har fungert. Du har ikke kontroll over det som allerede har skjedd, og det er derfor uviktig.

Hva slags lykke

Det som følger av dette er det Stoikerne kaller et lykkelig liv. Det kan være verdt å merke seg at for Stoikerne var ikke lykke definert som en følelse, slik det ofte er i dag. Lykke var for dem en måte å leve på. Man kunne kanskje kalle det å leve et «vellykket» liv. Dagens begrep blir ofte forbundet med en slags eufori man opplever når man sier «nå er jeg lykkelig», mens det Stoiske synet kanskje er mer til stede hvis man sier «jeg har levd et lykkelig liv».

Allikevel var det forbundet gode følelser med den Stoiske lykken (i motsetning til hva man tror når man i dag kaller folk for stoiske, og med det mener «følelseskalde»). Man kunne oppleve en slags rasjonell tilfredshet eller ro, eller til og med en form for glede.

Anbefalt lesestoff

Dette var bare en meget kort oppsummering av det jeg ser på som de viktigste punktene i Stoisisme. Hvis du ønsker å vite mer om hva Stoikerne mente, tenkte og sa, er det flere steder du kan begynne.

Du kan starte med å gå rett til kilden, og lese hva Stoikerne skrev selv. Man får kjøpt mange forskjellige oversettelser av både Marcus Aurelius, Seneca og Epictetus. Man har også noen oversettelser som ligger gratis online. Her er lenker til engelske oversettelser av Enchiridion av Epictetus, The Thoughts of the Emperor Marcus Aurelius Antoninus av Marcus Aurelius og Seneca's Essays Vol I, Vol II og Vol III.

Hvis du synes det er tungt å lese bøker skrevet for flere tusen år siden, så er det skrevet en del moderne oppsummeringer av den Stoiske filosofien. Jeg har lest mange av dem og synes helt klart boken til Donald Robertson, Stoicism and the Art of Happiness, er den beste.

Hvis du heller vil ha en fullstendig praktisk innføring i Stoisisme (anbefales) kan du prøve ut det som flere tusen andre gjorde under «Stoic Week 2013». Her ble det laget en kort guide, samt en rekke øvelser man skulle gjøre hver dag i en uke. Dette ble gjort for å måle resultatet av å innta et Stoisk tankesett. Du finner nærmere beskrivelse her.

Jeg håper dette innlegget kan inspirere noen, og tar gjerne i mot spørsmål eller kommentarer til det jeg har skrevet eller andre ting som har med Stoisisme å gjøre.