Et hav av problemer

«Jeg har så mange problemer at det føles som om jeg drukner i et stort hav. Det er ikke som om et enkelt vannmolekyl tar knekken på meg, men til sammen skaper de en uoverkommelig utfordring. Jeg har lyst til å svømme mot land, men aner ikke i hvilken retning jeg skal svømme, så nå bare trår jeg vann». Dette var noe av det IB startet sin samtale med.

Foto: Jérémie Janisson

Dette er en følelse mange kan kjenne seg igjen i. Ofte henger problemene sammen; De bygger opp under hverandre, og de drar deg i forskjellige retninger. I slike situasjoner er ofte det største problemet at du ikke vet hva problemene består i. Du har bare en generell følelse av å sakte drukne i dem.

Hva gjør du i slike situasjoner? Her er det ikke lett å gi noen generell fasit. Det jeg og IB gjorde var å prøve å se på problemene hver for seg, og hvordan de hang sammen. Sakte men sikkert klarte vi å løse opp i flokene. Etterhvert viste det seg at alle hans problemer egentlig bestod i ett kjerneproblem, og følelsen av å være overveldet forsvant.

Han fortalte at han egentlig ubevisst hadde visst hva problemet var, men at situasjonen var slik at han ikke klarte å kjenne det igjen uten hjelp. Dette er interessant, og noe jeg kjenner igjen fra andre samtaler jeg har hatt. Følelsen av overveldelse kan gjør det vanskeligere å få kontroll på problemene dine, og noen ganger kan det være greit med litt hjelp til å holde hodet over vannet.

Resultatet ble at overveldelsen forsvant for IB. Ved å finne frem til hovedproblemet, visste han nå i hvilken retning han skulle svømme, og han var kommet et langt sted videre i sin problemløsningsprosess.