Undring

I filosofiske samtaler undrer jeg meg sammen med de jeg prater med. For at samtalen skal bli god er det viktig at også mine samtalepartnere evner å undre seg. Dette er kanskje et av de viktigste trekkene ved filosofi og filosofisk tenkning. Men hva vil det si å undre seg?

Undring handler om å forlate den sikkerheten vi ofte opplever i hverdagslivet. Vi lar vaner påvirke både våre tanker og handlinger, og vi bruker kanskje ikke mye energi på å reflektere så nøye. Startstedet for filosofiske avhandlinger er veldig ofte et spørsmål ved noe som virker som sikker viten: «kan jeg virkelig vite at jeg nå sitter å skriver dette?» En annen type undring er å stille seg spørsmål av typen: «hva om?» eller «hvorfor er det slik?»

Undring innebærer at man er åpen for at verden og en selv er annerledes enn først antatt. Det innebærer også en nysgjerrighet til å ville utforske dette.

Hvorfor er det så viktig å undres? 

For meg handler dette om fremgang og utvikling. Undring gjør deg i stand til å lære noe om verden slik den fungerer i dag og til å se nye muligheter. De største vitenskapelige fremskrittene har skjedd fordi noen undret seg. «Hva om ikke tiden er konstant,» tenkte Einstein før han utviklet relativitetsteorien.

Jeg mener at også personlig utvikling er avhengig av undring. Enten det er for å få mer innsikt i seg selv, løse et problem man sliter med eller å oppnå et personlig mål. Man kan lære mye ved å stille seg spørsmål som: «hvorfor tenker jeg slik jeg gjør», «hva om jeg handlet annerledes» og «fremstår jeg egentlig slik jeg tror».

Undring gjør at du stopper opp og tenker.
Next PostNyere innlegg Previous PostEldre innlegg Startsiden