Denne motsetningen mellom hva han ønsket og hvordan han handlet var et mysterium for ham, men dette er et problem som veldig mange møter: «hvorfor slutter jeg ikke å røyke, når jeg vet jeg burde?»; «hvorfor spiser jeg så mye godteri, når jeg vet jeg ikke burde?»; osv.
En menneskelig egenskap
For filosofen Harry Frunkfurt er et slikt problem selve tegnet på noen som gjør oss til mennesker. Vel.. det er ikke selve problemet som er viktig, men det at vi har et forhold til våre egne ønsker. Frankfurt kaller dette for «annen-ordens ønsker», et ønske om å ha et ønske.Vi mennesker har, i likhet med dyrene, mange ønsker som vi handler direkte på: Du vil ha mat, derfor spiser du; Du vil til toppen av treet, derfor klatrer du. Du vil rømme fra løven som er etter deg, derfor løper du. Slike ønsker kaller Frankfurt for «første-ordens ønsker».
Det som gjør oss mennesker unike er det at vi, i motsetning til dyrene, reflekterer over disse ønskene. Det er ikke alltid slik. Noen ganger bare gjør vi noe uten å tenke så mye over det. Noen mennesker gjør også dette i større grad enn andre. Allikevel opplever nesten alle mennesker at de på et eller annet tidspunkt vurderer sine egne ønsker. (Kan du tenke deg hvordan en person som ikke gjorde dette ville oppføre seg?).
Manglende vilje
Stort sett så er første- og andreordensønskene i overenstemmelse, men i de tilfellene det ikke er det, oppstår det en indre konflikt. En slik konflikt uttarter seg som i E's dilemma: «hvordan kan jeg ønske meg to motstridende ting på en gang?».
Slike indre konflikter lar seg ikke enkelt løse, men ved å analysere egne verdier og mulige grunner for sitt verdisyn kan man i mange tilfeller komme frem til noe som gjør at ønskene på alle nivå igjen fokuserer på det samme.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar