Hvordan skape en dialog som fremmer refleksjon?

Legg igjen en kommentar
Som filosof er jeg lidenskapelig opptatt av refleksjon. Dessverre har det å reflektere en tendens til å bli valgt bort i våre travle liv. Å bruke tid på å tenke blir sett på som bortkastet. Hvorfor er det slik?

Sannheten er nemlig at dette er langt fra bortkastet. Refleksjon er hovedbetingelsen for læring og problemløsning. Mange vil ha stor nytte av å bruke litt mer tid på å tenke, fremfor å handle før de har tenkt seg om.

Dialog som fremmer refleksjon

Foto: Sean MacEntee
Jeg er også veldig interessert i dialog, og har erfaring med dette i mange former. Noe av det jeg er mest opptatt av ved en god dialog er nettopp dens evne til å forsterke refleksjonen.

En god dialog kan hjelpe alle involverte til å reflektere enda bedre. Den kan bringe frem tanker og ideer som ingen av partene ville ha kommet frem til på egen hånd. Hvorfor skjer dette?

Det er flere årsaker. Den ene er rett og slett at flere hoder ofte «tenker bedre» enn ett. Grunnen til dette er at alle deltagerne i en gruppe nødvendigvis vil ha forskjellige måter å betrakte verden på. Vi formes alle av våre bakgrunner, opplevelser, forventninger og tankesett. Dette fører til at gruppen produserer flere muligheter og løsninger enn om hver deltaker skulle tenkt alene.

I tillegg vil dialogen kunne ta en god idé og forsterke den. Det at man kan bygge på hverandres idéer, gjør at enhver uttalt tanke får et større potensiale enn om den ikke ble uttrykt. I en god dialog blir gruppen noe mer enn bare summen av delene.

En annen årsak til at dialog kan fremme refleksjon er at det å uttrykke tankene sine høyt ofte skaper større klarhet. Ved å måtte tydeliggjøre ideene sine for å forklare det til en annen person, blir man også selv bedre klar over hva man tenker.

Dialog er vanskelig

En annen grunn til at jeg er opptatt av dialogen er fordi det er så vanskelig å skape en dialog som forsterker refleksjon. I mange tilfeller så skjer det stikk motsatte. Et kjent fenomen er det som kalles «polarisering». Ved å møte motstridende ideer vil du ofte bare styrke dine egne. Du begynner å tenke mindre nyansert enn du gjorde tidligere. Politiske tv-debatter er kanskje det beste eksempelet på at samtaler ikke nødvendigvis fører til refleksjon hos noen av partene.

Det motsatte kan også være tilfellet. Hvis alle parter er for opptatt av å styrke hverandres ideer, kan man ende opp i et såkalt «ekkokammer». Alle ideer og tanker blir plukket opp og forsterket på en ukritisk måte. Dette kan ofte føles godt for de involverte, men refleksjonen og de virkelig gode ideene er fraværende. I «ja-kulturer» hvor enhver nyansering blir sett på som en negativ kritikk, blir dette konsekvensen. Resultatet er ofte unyanserte ideer og meninger, nettopp fordi man ikke tar motstridende synspunkt på alvor.

Det er mye man kan gjøre for å skape en dialog som fremmer refleksjon. Her er en kort liste over det jeg tror er de viktigste punktene:

  • Nysgjerrighet - Man er nysgjerrig både på egne og andres tanker og meninger. Man undrer seg over forskjellige muligheter, og er klar over at det alltid er mange måter å betrakte et tema på. Man tar innover seg at det man tar for gitt kanskje ikke er tilfellet.
  • Ydmykhet - Man er ydmyk for andres tanker og ideer. Man er ydmyk overfor egen utilstrekkelighet. Man er ydmyk for at man kan misforstå det som blir sagt, og at andre kan misforstå det man selv sier.
  • Spørsmål - Gode spørsmål spiller hovedrollen i dialogen. Det er spørsmål som skaper refleksjon. Gode spørsmål har evnen til å få deg til å tenke nytt og til å se ting på en ny måte.

Hvis alle deltakerne i dialogen tar disse punktene alvorlig, har man gode muligheter for å skape en dialog som fremmer refleksjon og vil forhåpentligvis skape nye tanker og ideer som resultat av dette.

Jeg fasiliterer forøvrig gruppedialoger som har refleksjon, læring og problemløsning som formål. Ta kontakt hvis du vil ha mer informasjon om dette.

Next PostNyere innlegg Previous PostEldre innlegg Start

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar