Hva er Stoisisme?

- Jeg har hørt mye om «Stoisisme» i det siste, men skjønner ikke helt hva det er. Kan du si noe om
det?

- Ja, jeg kan prøve, men det er en omfattende filosofi, så det er ikke så lett å si det kort. I tillegg er jeg ikke noen autoritet på feltet, så alt jeg sier er ikke nødvendigvis 100% korrekt. Jeg kan i høyden gi deg min forståelse av hva Stoisisme er.

- Det er OK. Jeg ønsker bare å få en slags generell oversikt over hva det handler om, og kanskje svar på noen spørsmål.

Epiktet

- Jeg skal gi det et forsøk (jeg har forresten forsøkt før, men etter å ha studert det videre i flere år har jeg nå kanskje et litt annet perspektiv). Det hele starter med svaret på hva som er meningen med livet

- Oj! Det er jo noe jeg har tenkt på mange ganger. Hva mener Stoikerne om det.

- Vel, Stoikerne resonnerte slik: Hva er det som kjennetegner mennesket? Hva skiller oss fra andre dyr? Hva er menneskets natur? 
- Hmm, det tror jeg ikke jeg klarer å svare på her og nå.
- Nei, det er ikke så lett. Stoikerne mente at mennesket kjennetegnes ved at det lever i fellesskap med resten av menneskeheten. Vi ville ikke vært noe om det ikke var for at vi var del av et fellesskap. 

- Mennesker er sosiale dyr

- Ja, nettopp! Det andre viktige kjennetegnet ved å være menneske er vår evne til rasjonalitet. Det er dette som skiller oss fra alle andre skapninger her i verden. 
- Mennesker kan tenke, filosofere og vurdere på en måte ingen andre levende vesener kan.
- Riktig! Hvis du skal leve på den måten du er «ment» for, eller altså leve et meningsfullt liv, så vil det dermed si at du må utvikle din rasjonalitet, på en pro-sosial måte, i samvær med resten av menneskeheten.

- Ok, det høres flott ut, men jeg er usikker på om jeg forstår det helt. Jeg forstår vel kanskje hva det vil si å leve i samvær med andre mennesker, men hva vil det si å være rasjonell? Hvordan utvikler jeg det?

Foto: Simon Matzinger

- Kanskje kan man forklare det ved å bruke begrepet om «dyder». Dyder er egenskaper hos mennesker som man tenker er spesielt verdifulle. Stoikerne mente det var visse dyder som karakteriserer det perfekte mennesket. Den viktigste av dydene var visdom, som kanskje innbefatter hva det vil si å være rasjonell. I tillegg hadde de dydene: mot, rettferdighet og måtehold, som alle var en form for «underdyder» av visdom.

- Javel, så det betyr at for å bli et godt menneske må jeg bli vis? Hvordan gjør jeg det?

- Det er kanskje kjernen i Stoisisme. Stoikerne hadde mange øvelser og ideer som er ment å hjelpe deg til det. Jeg har ikke tid til å gå inn på alt dette nå, men jeg kan fortelle deg om det jeg tenker er det mest grunnleggende: Det er viktig å innse at det er ting i verden som er opp til oss, som vi kan kontrollere, og ting i verden som ikke er opp til oss, og som vi ikke kan kontrollere.

- Ja, jeg kan ikke kontrollere været for eksempel ... Hmm, jeg forstår ikke helt hvorfor dette er en så viktig idé. Alle vet jo at det er ting vi ikke kan kontrollere. Ingen tror vel at de kan styre været.

- Nei, men her kommer det viktige tillegget: Det er irrasjonelt å forvente at ting som ikke er fullstendig opp til deg skal bli slik du ønsker. Hvor mange ganger har du ikke forbannet været for at det ikke oppfører seg slik du vil? Hvor mange ganger har det hjulpet deg på noen måte at du forbanner været? (og hvor rasjonell er en person som forbanner været?)

- Det kan jeg jo forstå. Så det rasjonelle vil bare være å bry seg om det jeg kan kontrollere 100% da?

- Ja, det stemmer, og her er vi tilbake til dydene. Det eneste som er helt opp til deg er hvor dydig du er, eller sagt på en annen måte, hvor god person du er. Dette innebærer også at mange av de tingene som mennesker har for vane å anse som svært viktige ting her i livet ikke er like viktige for Stoikerne. Penger, karriere, berømmelse, nytelse og velbehag er alt sammen utenfor din kontroll. Du blir ikke en bedre person av å trakte etter dette. Du kan sikkert komme på eksempler på mennesker som til og med har blitt dårligere personer av å verdsette disse tingene for høyt.

- Jeg forstår, men samtidig høres det jo veldig passivt ut? Snakket ikke du om å være pro-sosial? Jeg kan jo ikke kontrollere andre, så da kan jeg vel bare la vær å gjøre noe som helst da. Sitte stille og fokusere på meg selv og det jeg kan kontrollere, liksom. Når jeg ligger på sofaen har jeg full kontroll.

Foto: Magnus

- Å fokusere på hva som er opp til en selv betyr på ingen måte å være passiv. Vi snakker om å bli en god person. Hvor god er en person som ligger på sofaen hele dagen?

- Greit, jeg tar den, men hvordan kan jeg leve i verden på en god måte, når det meste av det som skjer i verden er utenfor min kontroll?

- Selv om du ikke kan kontrollere resultatene av dine handlinger (eller til og med hvilke handlinger du faktisk gjør) så kan du kontrollere intensjonene dine. Du kan ha som intensjon å gjøre noe, uten å forvente at resultatene følger.

- Jeg skjønner ... Dette er imidlertid lettere sagt enn gjort. Selv om jeg forstår at jeg ikke må bry meg om det jeg ikke kan kontrollere, så klarer jeg jo ikke alltid å gjøre det. Jeg blir sint på været, selv om jeg vet at det er tullete. Kan jeg egentlig kontrollere hva jeg tenker?

- Ja, at noe er opp til deg, betyr ikke at det kan endres på én - to - tre. En bueskytter har full kontroll på musklene sine, men det betyr ikke at de skyter perfekt hver gang. Muskelkontrollen må øves opp, og selv etter masse øving er det ikke sikkert at bueskytteren treffer blink hver gang.

- Så, å ikke bry seg om det man ikke kan kontrollere er noe man må øve på? Man kan ikke bare velge å slutte å bry seg om det?

- Nei, det tror jeg ikke det vil være noen som vil få til. Stoikerne forklarte dette ved at, helt siden vi ble født, har vi hatt som vane å forholde oss til verden på en viss måte. Å skulle endre en slik vane handler om å innføre nye vaner. Dette går ikke av seg selv, og heller ikke på kort tid.

Foto: Kate Ter Haar

- Jeg skjønner. Hva kan jeg gjøre for å endre disse vanene da?

- Du finner mange øvelser i den Stoiske litteraturen, og jeg rekker ikke å gå inn på det nå, men én av de kanskje viktigste tingene du kan gjøre er å kontinuerlig minne deg selv på hva som er opp til deg og hva som ikke er det.

- Skjønner! For eksempel si til meg selv at jeg ikke kan kontrollere været.

- Nettopp! Særlig hvis du husker å gjøre det i det du begynner å bli sint for at det regner. Gjør du dét, kan det være at du oppdager at du blir litt mindre sint. Vær allikevel forsiktig med å forvente for stor effekt i starten! Som sagt må slike vaner endres over tid.

- Ok, det høres jo ganske enkelt og greit ut!

- Ja, det er ikke nødvendigvis kjempe vanskelig, men husk på at det finnes eksempler hvor det ikke er like lett å skille mellom hva som er helt opp til deg og hva som ikke er det.

- Som hva da?

- Ok, du skal få en oppgave helt på tampen. Ta for deg følgende situasjoner, og tenk på hva du kan og ikke kan kontrollere i disse:

1. Du har meldt deg på Holmenkollstafetten med jobben din, og sjefen din har sagt at alle vil få en bonus om laget plasserer seg blant de ti beste.
2. Du glemte bursdagen til moren din. Hun er nå kjempesint og vil ikke snakke med deg.

- Hmm, det var litt mer utfordrende ja. Jeg skal tenke på det.

- Gjør det! Og hva du noen flere spørsmål er det bare å ta kontakt, så kan jeg prøve å svare så godt jeg kan.