Å bli beundringsverdig

Hvilke mål har du i livet? Hva tenker du livet ditt bør handle om? Hva vil du oppnå? Mange kommer frem til svar som handler om noe utenfor seg selv: å bli så-så rik, få den-og-den jobben, bli gift, få barn. I likhet med Stoikerne, som jeg har skrevet om tidligere, tror jeg ikke dette er nyttige mål. Både fordi det er mål man ikke er garantert å kunne oppnå (og sannsynligheten for skuffelse er stor), men også fordi jeg ikke tror de er slike ting som til syvende og sist vil være viktige.

Hva med å bli en man kan beundre? 

Foto: mopsografie

La oss gjøre et tankeeksperiment: Per fikk verdens beste jobb rett etter studiene fordi faren hans kjente eieren av firmaet. Per måtte ikke gjøre mye for å få jobben. Det var like greit, for Per er ikke så glad i å jobbe hardt for ting. Han er derfor svært fornøyd. Pål fikk verdens beste jobb etter å ha først måttet jobbe hardt i flere år. Det var et slit, men til slutt ble han forfremmet.

Per har med andre ord hatt det topp hele veien, mens Pål har måttet slite. Er det ikke slik at Pål er den vi beundrer mest av disse? Tenk på helteskikkelser fra historien eller eventyrene! Disse er alltid helter nettopp fordi de må gjennom tøffe prøvelser.

Vi beundrer folk for hva de er og ikke hva de har. Vi er kanskje ofte misunnelige på folk som har mange av tingene vi ønsker oss, men vi beundrer dem ikke på grunn av dette.

Hvis du tenker igjennom hva slags liv du ønsker å leve og hva slags person du ønsker å være, gir det ikke da mening å prøve å være en person man kan beundre? Er ikke det på mange måter like intuitivt som å skulle prøve å oppnå noen eksterne goder? Det fine med et slikt livsmål er at det er helt oppnåelig og uavhengig av å ha flaks. Ikke alle kan bli rike eller få verdens beste jobb, men alle kan opptre beundringsverdig i den situasjonen de står i.

Det er selvfølgelig viktig å huske at poenget ikke er at man faktisk skal bli beundret av andre. En person som er veldig opptatt av å bli beundret er jo ikke spesielt beundringsverdig. Som Marcus Aurelius sa: «A thing is neither better nor worse for being praised.»

En praktisk livsfilosofi

En slik livsfilosofi er i tillegg svært anvendbar. Hvis du står i en vanskelig situasjon, kan du prøve å se den fra utsiden. Tenk deg så hvordan en beundringsverdig person ville opptre. Om du synes dette er vanskelig, så kan du prøve å tenke på en helt spesifikk person du beundrer. Hva ville han eller hun ha gjort? (Som de kristne sier: «What would Jesus do?»)

Dette vil kunne gi deg noen svar om hva du bør gjøre i den aktuelle situasjonen. I tillegg fjerner det også fokuset på alt du uansett ikke kan gjøre noe med. Det kan jo ofte være fristende å tenke at hele situasjonen burde vært annerledes og at alt da ville være lettere, men hvor nyttig og praktisk er egentlig det?

«But my nose is running!» What do you have hands for, idiot, if not to wipe it? «But how is it right that there be running noses in the first place?» Instead of thinking up protests, wouldn't it be easier just to wipe your nose?  --  Epiktet

Har du gjort noe i det siste du tenker er beundringsverdig? Har vist mot i en situasjon du var redd? Har du vist selvkontroll når du ble utsatt for en fristelse? Har du jobbet hardt for noe du ønsket å oppnå, selv om dette var slitsomt og kjedelig? Hvordan kjennes det å tenke over situasjoner hvor du har gjort noe beundringsverdig? Hvordan tror du det vil være å ha dette som fokus i livet ditt?