Utvikling uten måloppnåelse

Foto: ekkebus

Jeg hadde tre samtaler med J. Utgangspunktet for samtalene var at han ikke var fornøyd med jobben og ville videre. Han hadde spørsmål som handlet om hva han skulle gjøre for å skaffe en ny jobb, om han eventuelt måtte utdanne seg videre, osv.

Vi bruker en god del tid på å snakke om hvordan han har det i sin nåværende jobb, hvilke verdier som er viktige for ham i en jobb og i livet generelt. Etter hvert skjer det en dreining i hans syn på sin egen jobb. Ved at vi belyser situasjonen grundigere kommer han frem til at han faktisk ikke er så misfornøyd med jobben sin, og at han ikke nødvendigvis har så stort behov for å bytte. Han ser derimot muligheter innenfor sin egen arbeidsplass.

Det som umiddelbart fremstod som problematisk for J virket ikke lenger så tyngende, og vi valgte derfor å avslutte våre samtaler.

Jeg tror dette viser noe veldig viktig: Det er ikke alltid slik at den beste løsningen er å nå et mål. Noen ganger er det likte riktig å innse at målet egentlig ikke er ønskelig.