Hvorfor reflektere

Et av mine hovedmål er å hjelpe folk til å reflektere, men hvorfor skulle du behøve dette? Hva er egentlig poenget med å analysere, vurdere, kritisere og evaluere egne tanker?

Fordelene ved refleksjon er mange, og her følger en liste over noen av dem:


Nå mål du har satt deg

Ved å tenke klart over hvor du vil og hvilke utfordringer du har, blir du i bedre stand til å nå målene dine.

Ta et valg

Når du står overfor en valgsituasjon hvor du ikke vet hvilken vei du vil gå, kan kritisk tenkning hjelpe deg til å ta det korrekte valget.

Løse problemer

Komplekse problemer krever grundig tenkning. Mange har en tendens til å hoppe til løsningen, men bare ved å analysere problemet kan du begynne å løse selve problemet og ikke bare symptomer. I tillegg er ikke enhver løsning like god. Gode løsninger har gjennomgått grundig analyse og testing.

Oppnå innsikt

Kritisk tenkning kan hjelpe deg til å få oversikt over en sak som fremstår som vag og komplisert.

Forhindre uønskede situasjoner før de oppstår

Ved å ha tenkt grundig i gjennom dine handlinger før du gjør dem, vil du i mange tilfeller kunne forhindre uønskede konsekvenser.

Oppdage nye muligheter

De fleste mennesker er vant til å tenke i samme gamle spor. Dette fører sjelden til ny innsikt. Ved å reflektere, vil du kunne oppdage helt nye perspektiver.

Lære

Har du noen gang lært noe viktig uten at dette innebar refleksjon? Spesielt viktig er refleksjon når det kommer til det å lære av egne handlinger. Hvis du ikke vil fortsette å gjøre samme feil gang på gang, er refleksjon helt essensielt.

Dette er som sagt bare noen av fordelene ved å tenke klart og tydelig. Det finnes mange historiske eksempler på hvordan refleksjon og kritisk tenkning har ført til store oppdagelser. Nedenfor følger et av disse.

Refleksjon skaper framgang

Det er ikke uten grunn at noen av tidenes største vitenskapsmenn var filosofer og drevne i refleksjon og kritisk tenkning. Et klassisk eksempel på god kritisk tenkning er Galileo Galileis forsøk med å slippe to kuler fra det skjeve tårnet i Pisa. Det vil si, eksempelet handler om det som ikke er så kjent ved denne historien.

Helt siden Aristoteles hadde man trodd at objekters masse avgjorde hvor fort de falt til jorden. Alle hadde altså, i 2000 år, bare tatt dette for god fisk. De var rett og slett blitt vant med å tenke at dette var sant.

De fleste har sikkert hørt historien om hvordan Galileo motbeviste dette ved å slippe to kuler av ulik vekt, for så å påvise at de falt med like stor hastighet og dermed motbevise Aristoteles' teori.

Det som ikke er like kjent er at dette eksperimentet mest sannsynlig ikke fant sted. Det Galileo derimot gjorde var å konstruere et tankeeksperiment som i seg selv motbeviste Aristoteles sin teori. Eksempelet er som følger:

1. Hvis man tar to objekter som faller i forskjellig hastighet og binder dem sammen med et tau, så er det åpenbart at det hurtigste objektet vil få farten redusert av det som faller saktest, og det sakteste objektet få sin hastighet økt av det som faller hurtigst. Objektet som faller saktere vil virke som en slags fallskjerm.

2. Hvis dette er sant, så vil det være slik at om man tar en stein som faller i en hastighet på for eksempel åtte og binder den sammen med en stein som faller i en hastighet på fire, så vil hele systemet falle i en hastighet på mindre enn åtte.

3. Men om man binder sammen to steiner på denne måten så vil de til sammen ha en vekt som er større enn den største steinen, og i følge Aristoteles må det bety at de skal falle fortere.

4. Vi ser altså at ved å anta at tunge objekter faller fortere enn lette objekter, kan man vise at tunge objekter faller saktere enn lette objekter. Dette er en motsetning og logisk umulig.

Konklusjon: Aristoteles sin hypotese om at tunge objekter faller fortere enn lette objekter må være gal.

På denne måten kunne altså Galileo vise at Aristoteles, og alle andre, tok feil. Galileo gjorde dette utelukkende ved bruk av et tankeeksperiment. Galileos nye teori om tyngdekraft muliggjorde senere Einsteins relativitetsteori, og er en av de viktigste oppdagelsene i vitenskapens historie.
Next PostNyere innlegg Previous PostEldre innlegg Startsiden