(27) Å tenke på ingenting

Kan man tenke på ingenting? For det første kan dette spørsmålet oppfattes på to forskjellige måter:

(1)Man tenker på: [ingenting]. Hvor [ingenting] er selve objektet for tanken. Man har altså en tanke og den handler om (objektet) [ingenting]

(2)Man tenker ikke

I dette tilfellet er det (2) jeg snakker om.

Hvis jeg for eksempel nøye studerer utsiden av en appelsin, så vil jeg i mange tilfeller kunne si at jeg «ikke tenker», men hva innebærer dette? Det tydeligste tegnet er fraværet av «den indre stemmen», men det innebærer også et fravær av andre typer «tanker» (som bilder, lyder, holdninger, intensjoner, osv). Det er rett og slett en mangel av indre forestillinger. Det eneste som er igjen er selvet fokuset på, og granskingen av, appelsinen. Er dette en tanke?

Jeg kan også å gjøre det samme uten å fokusere på et spesielt objekt. Viser det at det var en tanke i tilfellet ovenfor?

Jeg tar jo selvfølgelig inn sanseinntrykk i disse situasjonene, og hjernen min stopper jo ikke å fungere. Allikevel tror jeg det er riktig å si at jeg ikke tenker. Det ville jo høres rart ut hvis jeg besvarte spørsmålet: «Hva tenker du på?» ved å si: «Jeg ser en appelsin»