Når er man falsk, og hvor falsk er det greit å være?

Foto: John Leach

Da K skulle i jobbintervju ville han ikke være en «selger». Han ville ikke være noe annet enn det han var, sa han. Det er flere enn K som har tenkt dette. Men vi spiller alle roller. 'Jobbsøker' er en rolle - en rolle som likner mye på en 'selger'.

I svært mange rekrutteringsprosesser så avgjøres mye av om du blir likt av de som ansetter. På samme måte som når du skal på en date, så tar du deg antagelig litt sammen for å vise din beste side av deg selv. Spørsmålet er: når går dette over til å bli falskt?

De aller fleste mennesker er flinke til å tilpasse seg omgivelsene sine til en viss grad, eller å 'spille en rolle'. Du oppfører deg antagelig litt forskjellig når du er sammen med kollegaene dine, foreldrene dine og vennene dine. Hvorfor er dette uproblematisk, men det å gå inn i en rolle som jobbsøker anses som falskt? Handler det om at når man opptrer for ulikt det man vanligvis gjør, så er man falsk?

Strategisk oppførsel = falskhet?

Som jeg har skrevet om tidligere, så finnes det mange ting man kan gjøre for å bli bedre likt. Er det greit å bruke slike strategier? Det kan kanskje oppleves som falskt når man kjenner til mekanismene for hvordan folk tolker handlinger, for så å spille på dette.

Er det for eksempel forskjell på en person som kler seg som bedriftskulturen tilsier fordi de har hørt at det er lurt, og en person som kler seg som bedriftskulturen tilsier fordi de kjenner til prinsippet om å bli likt?

Kan det være slik at det å være blid og hyggelig fordi man er en blid og hyggelig person er greit, men å bevisst være blid og hyggelig for å bli likt er falskt? I så fall spør jeg: hvorfor skal folk som er naturlige blide og hyggelige ha en fordel? Det virker ikke rettferdig.

Et vanskelig valg

På én side kan man si at det er lurt å spille en jobbsøkerrolle helt perfekt, uavhengig av hvor langt unna deg selv dette er. På den annen side må du leve med deg selv og valgene du tar (og også, til en viss grad, opprettholde inntrykket hvis du faktisk får jobben).

For en interessant lesning om hva som kan skje hvis man begynner å tenke strategisk i alle sosiale relasjoner, kan du lese The Game av Neil Strauss. Boken handler i stor grad om en annen «salgsrelasjon», dating, men den skildrer godt hvilke problemer som kan oppstå i det man blir for «falsk».

Hva gjorde K? Han fant en måte å være litt mer selgende uten å endre for mye. Han ble litt mer utadvendt, og fortalte litt mer om sine positive egenskaper enn det han var komfortabel med.